"Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. På den dag vil jeg la komme over en annen mann, skal Gud [øvrigheten] dømme ham; men når en mann synder mor Herren, hvem skal da be for ham?" Hvis de bare hadde forbrutt seg mor sine medmennesker, kunne de ha fått tilgivelse ved at dommeren sørger for at de sonet straffen og beralte erstarning. Og hvis de ikke hadde gjorr seg skyldige i overlagt synd, kunne de ha brakr et syndoffer. Men deres syndet hadde så nær sammenheng med deres tjenesre Som prester for Den høyeste, fordi de skulle bære frem offer for synd. Derfor ble Guds verk så vanhelliger og vanærer i folkers øyne, at der ikke fantes soning for dem. Ikke engang deres egen far våger å gå i forbønn for dem, selv om han var øverstepresr. Han kunne ikke beskytte dem mot vreden fra en hellig Gud. De størsre av alle syndere er de som skaper ringeakt for de midler himmelen har skaffet til veie for å frelse mennesker "de forkaster selv Guds Sønn på ny og gjør ham til spott". |