Han utførte sin misjon under stadig skrøpelighet, i smerte, i tretthet, i nattevåking, i kulde og nakenhet. . . . Men brukte Paulus sin kostbare tid til å fortelle om den stygge behandling han hadde fått? Nei, han ledet oppmerksomheten fra seg selv til Jesus. Han levde ikke for sin egen lykke, likevel var han lykkelig. . . . ”Jeg er overvettes rik på glede under all vår trengsel.”, 2 Kor. 7, 4. Og mot slutten av sitt liv da han var fullt ut klar over at han kom til å lide martyrdøden, utbryter han med tilfredshet: ”Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.” 2 Tim. 4, 7.