Den dommeren som her beskrives, hadde ingen respekt for det som er rett. Han hadde heller ingen medynk med de lidende. Enken som inntrengende la fram sin sak for ham, ble avvist gang på gang. Like iherdig kom hun tilbake til ham, men bare for å bli behandlet med samme forakt hver gang. Hun ble formelig jagd bort fra domssalen. Dommeren visste godt nok at hennes sak var rettferdig. Og han kunne ha ordnet saken for henne med en gang. Men han ville ikke. Han ønsket å vise sin vilkårlige myndighet og makt. Det var en tilfredsstillelse for ham å la henne trygle og be forgjeves. Men hun ville ikke gi opp. Hun nektet å gå sin vei i motløshet.