Men jeg er på ingen måte motløs. Jeg føler at jeg blir holdt oppe hver dag. I de lange, slitsomme nattetimer når det har vært umulig for meg å sove, har jeg brukt mye tid til bønn. Når hver nerve syntes å byle av smerte, og det føltes som om jeg skulle miste forstanden, kom Kristi fred inn i mitt hjerte i en slik grad at jeg ble fylt av takknemlighet og takksigelse. Jeg vet at Jesus elsker meg, og jeg elsker Jesus. Noen netter har jeg sovet tre timer, noen få netter fire timer, og det meste av tiden bare to. I mørket i disse lange australske netter syntes likevel alt å være lyst omkring meg, og jeg fryder meg over et herlig samfunn med Gud.