Avskyelig kremmervirksomhet
Hver jøde var forpliktet til å betale en halv sekel årlig som «løsepenger for deres liv».1 De pengene som kom inn på denne måten, ble brukt til underhold av templet. I tillegg til dette kom det inn store summer i form av frivillige gaver som ble lagt i templets skattkammer. Det ble også krevd at all, fremmed valuta skulle veksles om til en mynt som ble kalt tempel-sekel, og som skulle brukes til tjenesten i helligdommen. Pengevekslingen gav anledning til bedrageri og utpressing. Den hadde utviklet seg til en skammelig trafikk som var en inntektskilde for prestene.