Sabbaten leder tankene våre til naturen og bringer oss i samfunn med Skaperen. I fuglenes sang, i skogens sus og i bølgenes musikk kan vi ennå høre stemmen til ham som snakket med Adam i Eden i den svale kveldsbrisen. Når vi ser hans makt i naturen, finner vi trøst. Ordet som skapte alle ting, er det som også taler liv til sjelen. «For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket,» han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.»4