Gud ville finne behag i å se våre søstre kledd i en pen og enkel drakt og med alvor ta del i Herrens verk. Hva evner angår, står de ikke tilbake, og hvis de ville bruke talentene som de allerede har, på en riktig måte, ville deres dyktighet bli økt. Hvis den tiden som de nå bruker til unødvendig arbeid, ble viet til gransking av Guds Ord og til å forklare det for andre, ville deres eget sinn bli beriket med sannhetens skatter, og de anstrengelsene de gjør for å forstå grunnene for vår tro, ville styrke og foredle dem. Hvis våre søstre var mer samvittighetsfulle bibelkristne og søkte å bruke hver anledning til å opplyse andre, skulle vi få se snesevis av sjeler slutte seg til sannheten bare ved deres selvoppofrende anstrengelser. Søstre, på den dag da regnskapet skal bli gjort opp for alle, kan dere da se tilbake på deres liv med følelsen av glede, eller kommer dere til å ha den følelsen at dere søkte å forskjønne det utvortes menneske mens sjelens innvortes skjønnhet ble nesten fullstendig forsømt?