Her blir det talt til et folk som fører en høy bekjennelse, som har for vane å be, og som finner behag i religionsøvelser. Og likevel er det noe som mangler. De innser at deres bønner ikke blir besvart. Deres nidkjære, alvorlige bestrebelser blir ikke aktet på i himmelen, og de spør alvorlig hvorfor Herren ikke svarer dem. Grunnen er ikke den at det skjer noen forsømmelse fra Guds side. Vanskeligheten ligger hos folket. Selv om de bekjenner seg til gudsfrykt, bærer de ikke frukt til Guds ære. Deres gjerninger er ikke slik de burde være. De forsømmer positive plikter i sitt liv, og dersom disse ikke blir utført, kan Gud ikke svare på deres bønner til sin ære.