I den vidunderlige omvendelsen som skjedde med Paulus, ser vi Guds underfulle kraft. En klarhet som overgikk middagssolens glans, skinte omkring ham. Jesus, hvis navn han hatet og foraktet fremfor alle andre navn, åpenbarte seg for Paulus i den hensikt å stanse ham i hans ville, men likevel oppriktige løp, for at han kunne gjøre dette lite lovende menneske til et utvalgt redskap til å bringe evangeliet ut blant hedningene. Han hadde samvittighetsfullt gjort meget i strid med Jesus av Nasarets navn. I sin iver var han en iherdig, alvorlig forfølger av Kristi menighet. Han hadde en dyp og sterk overbevisning om sin plikt til å utrydde den faretruende læren som trengte inn overalt, nemlig at Jesus var livets fyrste.