Gud har ikke behag i den slappe, tilfeldige måten som mange av hans bekjennende folk utfører sin verdslige forretning på. De syntes å ha mistet all sans for den kjensgjerning at de eiendeler de gjør bruk av, tilhører Gud, og at de må gjøre regnskap for ham for sin husholdning. Noen etterlater sine verdslige gjøremål i fullstendig forvirring. Satan holder øye med alt dette, og ved en gunstig anledning slår han til og tar ved sin ledelse mange midler fra sabbatsholdernes rekker. Og disse midler går inn i hans rekker. Noen som er blitt gamle, er uvillige til å få i stand en ordning med sine verdslige forretninger, og i et uventet øyeblikk blir de syke og dør. Barna deres, som ikke har noen interesse for sannheten, overtar formuen. Satan har styrt det slik som det passer ham. "Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter? Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noe til eget eie? Luk. 16, 11.12.