Jeg ble vist at selvom Gud i gammel tid sendte sine engler for å tjene eller bringe meddelelser til enkeltpersoner og disse personer erfarte hva de så og talte med engelen om, var de slått med ærefrykt og var redde for at de skulle dø. De hadde et så opphøyet syn på den fryktingytende majestet og Guds kraft at de regnet med å bli ødelagt når de ble brakt i nærkontaktmeden direkte sendt fra hans hellige åsyn. Jeg ble henvist til Dommerboken 13,21.22: ”Så forstod Manoa at det var Herrens engel. Og Manoa sa til sin hustru: ”Vi er må sannelig dø, for vi har sett Gud!” Dommerbogen 6,22.23: ”Gideon skjønte nåat det hadde vært Herrens engel; og han sa: ”Ve, Herre, Herre, jeg har jo sett Herrens engel ansikt til ansikt!” Men Herren sa til ham: ”Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø!” Josvas bok 5,13 15: ”Og det skjedde mens Josva oppholdt seg ved Jeriko, at han så opp og fikk øye på en mann som stod foran ham med trukket sverd i hånden. Josva gikk da bort til ham og sa: ”Er du en av våre eller en av våre fiender?” Han svarte: ”Ingen av delene, jeg er fyrsten over Herrens hær; nå er jeg kommet!” Da falt Josva til jorden på sitt ansikt og tilbad og sa til ham: ”Hva har min Herre å si til sin tjener?” Og fyrsten over Herrens hær svarte Josva: ”Ta dine sko av føttene, for stedet du står , er hellig! Det gjorde Josva.” Når engler ble fryktet og æret på den måten fordi de kom fra Guds nærhet, hvor mye større ærbødighet skulle det så ikke aktes mot Gud selv?