Da Wesley var kommet tilbake til England, hjalp en av Brødremenighetens predikanter ham til å få en klarere forståelse av bibelsk tro. Han ble overbevist om at hans egne gjerninger var nytteløse som frelsesmiddel, og at han helt og fullt måtte stole på «Guds Lam som bærer verdens synd». Ved et møte i Brødremenigheten i London ble det lest en uttalelse av Luther om den forandringen som Guds ånd virker hos en troende. Idet Wesley hørte dette, ble troen vakt til live i ham. «Jeg følte hvordan jeg ble varm om hjertet», sier han «og at jeg virkelig kunne sette min lit til Kristus alene for frelse. Jeg ble sikker på at Han hadde fjernet mine synder, ja, selv mine, og frelst meg fra syndens og dødens lov.» – Samme, s. 52.