Dokumentet forbød arbeid fra den niende timen klokken tre lørdag ettermiddag til soloppgang mandag morgen, og det ble påstått at man-ge mirakler bekreftet dets pålitelighet. Det ble fortalt at folk som hadde trosset forbudet, var blitt rammet av lammelse. En møller som prøvde å male korn, kunne fortelle at i stedet for mel strømmet det blod ut, og møllehjulet rikket seg ikke i den strie vannstrømmen. En kone som satte deig i en glovarm ovn, oppdaget at den var rå da hun tok den ut. En annen som hadde deig ferdig til baking ved den niende timen, men som bestemte seg for å utsette arbeidet til mandag, oppdaget neste dag at deigen var blitt bakt til brød ved guddommelig kraft. En mann som hadde bakt brød etter den niende timen på en lørdag, oppdaget at det rant blod ut av det da han brakk det i to neste dag. Ved hjelp av slike meningsløse påfunn prøvde søndagens talsmenn å stadfeste dens hellighet. – Roger de Hoveden, annaler, vol.2, s.526-530.