På en fryktelig måte vil Gud i rettferdighet vise at Hans lov som menneskene har tråkket på, står ved makt. Hans ulyst til å fullbyrde dommen over de skyldige gir oss en ide om hvor alvorlig straffen blir. Det folket som Han lenge bærer over med, og som Han ikke fullbyrder dommen over før syndeskylden har nådd sin ytterste grense, skal til sist drikke harmens beger ublandet med nåde. Når Kristus ikke lenger er menneskenes talsmann i helligdommen, vil ublandet vrede ramme dem som tilber dyret og dyrets bilde og tar dets merke. Plagene som rammet Egypt da Gud skulle frigjøre Israel, likner de langt frykteligere straffedommene som rammer verden like før Guds folk blir utfridd.