De måtte ikke betro seg til noen av studiekameratene sine. Klærne deres var sydd slik at de kunne gjemme det kosteligste de eide - de uvurderlige bibelmanuskriptene. De bar med seg resultatet av måneders og års slit, og når det lot seg gjøre uten å vekke mistanke, sørget de for at noen av skriftene kom i hendene på dem som så ut til å være åpne for sannheten. Helt fra de var ganske små, var de blitt opplært med tanke på dette. De visste hva de hadde å gjøre og handlet i troskap. Noen ved disse læreanstaltene ble vunnet for den sanne tro, og ikke sjelden ble skolene gjennomsyret av den. Men selv om kirkens ledere forhørte seg nøye, klarte de ikke å oppspore kilden til det såkalte korrupte kjetteriet. |