På ny søkte de hjelp hos ham som de hadde sviktet og vanæret. "Da ropte Israels barn til Herren og sa; Vi har syndet mot deg; vi hat forlatt våt Gud og dyrket Ba'alene." Men angeren var ikke ekte og skyldtes ikke sorg over synd. De sørget over lidelsene de ble utsatt for på grunn av sin synd, ikke over at de hadde vanæret Gud ved å overtre hans hellige lov. Sann anger er noe mer enn sorg over synd. Det er å vende ryggen til det onde. Herren svarte dem gjennom en av profetene: "Har jeg ikke frelst eder fra egypterne og amotittene og Ammons barn og filistrene? Og da sidonierne og Amalek og Maon undertrykte eder, og I ropte til meg, frelste jeg eder av deres hånd. Men I forlot meg og dyrket andre guder, derfor vil jeg ikke frelse eder mer. Gå bort og top til de guder I har valgt eder! La dem frelse eder, nå da I er i slik trengsel!"