Folker i den beleirede byen bad om syv dagers betenkningstid. Dette gikk ammonittene med på fordi de mente at triumfen dermed ville bli så meget større. Straks ble det sendt budbærere fra Jabes for å søke hjelp hos stammene på vestsiden av Jordan. De nådde frem til Gibea, og innbyggerne det ble slått av skrekk over det de fikk høte. Om kvelden da Saul kom hjem fra marken med oksene, hørte han høye klagerop som bat bud om at det hadde skjedd en ulykke. "Hva et det i veien med folket siden de gråter?" sputte han. Da han fikk høre om det forferdelige som var i ferd med å skje, våkner alle de slumrende krefter i ham. Så "kom Guds Ånd over ham. . . . Og han tok et par okset og hugg dem i stykker og sendte stykkene om i hele Israels land med sendebudene og lot si: Den som ikke drar ut etter Saul og Samuel, med hans okser skal det gjøres likedan".