Jeg har sett Guds ømme kjærlighet for sitt folk, og den er meget stor. Jeg så engler med sine vinger spredt over de hellige. Hver hellig hadde en skytsengel. Hvis de hellige gråt på grunn av motløshet eller var i fare, ville de engler som alltid passet på dem raskt fly oppover for å si ifra, og englene i staden ville slutte å synge. Da ville Jesus befale en annen engel å dra ned for å oppmuntre, våke over og prøve å holde dem fra å forlate den smale sti. Hvis de ikke tok hensyn til disse englers årvåkne omsorg og ikke ville la seg trøste av dem, men fortsette å gå på avveier, ville englene bli sørgmodige og begynne å gråte. De ville meddele det videre, og alle englene i staden ville gråte og si med høy røst: "Amen." Men hvis de hellige festet blikket på seierstrofeet foran dem, og æret Gud ved å prise ham, da ville englene bringe de gode nyhetene til staden. Englene i staden ville spille på sine gullharper og synge med høy røst: "Halleluja!" og den himmelske hvelving ville gjenlyde av deres vakre sanger.