Folk fra alle samfunnslag gikk omkring med Bibelen i hånden og forsvarte den reformatoriske troslæren. Pavens representanter som hadde overlatt studiet av Skriften til presterne og munkene, oppfordret dem nå til å stå fram og tilbakevise den nye læren. Men prestene og munkene var like uvitende om Skriften og om Guds kraft, og derfor hadde de ikke noe å stille opp mot dem som de hadde stemplet som uvitende vranglærere. En katolsk forfatter skrev: «Dessverre hadde Luther overtalt sine tilhengere til ikke å stole på noen annen visdomskilde enn Den hellige skrift.» – D´Aubigné, b.9, kap. 11.