Gjennom mange års trøstesløs kamp og selvfornektelse, selvkritikk og ydmykelse hadde Wesley stått fast på sitt forsett om å søke Gud. Nå hadde han funnet Ham, og han oppdaget at den nåden han hadde strevd for å vinne ved bønn og faste, ved almisser og selvfornektelse, var en gave «uten penger og uten betaling». Da han først var blitt befestet i troen på Kristus, fikk han en brennende trang til å utbre budskapet om Guds frie nåde. «Jeg betrakter hele verden som mitt sogn», sa han. «Uansett hvor jeg oppholder meg, ser jeg det som min ufravikelige rett og plikt å forkynne det glade frelsesbudskapet til alle som vil høre.» – Samme, s. 74.