Med løfte om stor belønning ble Bileam lokket til å uttale forbannelse over Israel. Han brukte trolldom og ofret også til Herren, men Guds ånd forbød ham å uttale det onde han hadde planlagt. I stedet ble han tvunget til å si: «Hvordan skal jeg forbanne den som ikke er forbannet av Gud? Og hvordan skal jeg forkynne harme over den som ikke har funnet harme hos Herren?» 4 Mos 23,8. «La min sjel dø den rettskafnes død, og la min ende bli som hans!» v.10. Etter en ny ofring erklærte denne ugudelige profeten: «Se, jeg fikk bud om å velsigne. Han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre om på det. Han skuer ingen misgjerning i Jakob, og Han så ingen ondskap i Israel, Herren hans Gud er med ham, og jubelrop som for en Konge lyder blant dem. ...For ingen besvergelse nytter mot Jakob, ingen spådom vinner fram mot Israel. Nå må det bare sies om Jakob og om Israel: Se hva Gud har gjort!» For tredje gang ble det bygd altere, og enda engang forsøkte Bileam å uttale en forbannelse. Men fra profetens uvillige lepper forkynte Guds ånd at Herrens utvalgte skulle ha framgang og refset fienden for det ondskapsfulle påfunn: «Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet den som forbanner deg.» v. 20-21, 23; 24,9.