Pavens menn som følte seg sikre på seieren, hadde kommet til Baden i sine praktfulle embetsdrakter med kostbare smykker. De levde i luksus, og bordene var dekket med de fineste rettene og den mest utsøkte vinen. Byrden av deres geistlige ansvar ble lettet ved lystighet og løsslupne fester. Helt annerledes var det med reformatorene som nærmest så ut som en flokk tiggere. Den enkle kosten de spiste, holdt dem ikke lenge ved bordet. Husverten til Oecolampadius som av og til fulgte med i det han foretok seg på rommet sitt, la merke til at han alltid var fordypet i studium og bønn. Undrende rapporterte han at kjetteren i det minste var «veldig from».