I historiens morgen kapitel 22. 187. Fra side 254 i den engelske utgave. | tilbake |
Men Guds tjener var fremdeles overveldet av tanken på den merkelige og overveldende oppgaven som ventet ham. I sin nød og frykt unnskyldte han seg nå med at han hadde tungt for å tale: "Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, hverken før, eller siden du begynte å tale til din tjener; jeg er tung i mæle og tung i tale." Han hadde vært borte fra Egypt så lenge at han ikke lenger behersket språket så godt som da han oppholdt seg der. |