Dette siste bildet er et av de vakreste og mest slående som finnes i det inspirette ord. Sederen fra Libanon srod høyt i ære blant alle østens folk. Den gruppen som dette treet tilhører, finnes overalt på jorden hvor mennesker ferdes. Disse trærne vokser helt fra de arktiske strøk og like til tropene. De trives der det er varmt, men kan også trosse kulden. Langs elvebredden vokset de frodig og reiser seg majestetisk i det tørre ørkenlandet. Røttene trenger dypt ned mellom stenene og trosser stormen. Bladene er grønne og friske når alle andre trær srår nakne i vinterkulden. Sedertreet fra Libanon utmerker seg fremfor alle andre trær ved sin styrke, fasthet og holdbarher. Dette treet blir brukt som symbol på dem som er "skjult med Kristus i Gud". Sktiften siet om den rettferdige: "Som en seder på Libanon vokser han." Gud har gjort sederen til konge over skogens trær. "Sedrene i Guds have stilte ham ikke i skyggen, syptesser var ikke å ligne med hans kvister, og lønnetrær var ikke som hans grener."' Gang på gang blir sederen brukt som et symbol på kongeriket. Når Skriften benytter den som et bilde på rettferdighet, viser det hvordan himmelen ser på dem som gjør Guds vilje.