Pint av samvittighetsnag Den synd Herodes hadde begått, stod alltid for ham. Han prøvde stadig å finne lindring for anklagene fra en skyldig samvittighet. Hans tillit til Johannes var urokket. Når han tenkte på hans selvfornektende liv, hans inntrengende, alvorlige formaninger og hans sunne skjønn som rådgiver, og så tenkte på hvordan Johannes døde, fant han ingen ro. Når han var opptatt med statens styre og stell, og når han tok imot ære og hyllest, viste han et smilende ansikt og en verdig opptreden. Men han skjulte et hjerte som var fullt av angst, som alltid var tynget av frykt for at det hvilte en forbannelse over ham. |