Det finnes mange som kjemper mot fattigdom, tvunget til å arbeide for liten betaling og i stand til å skaffe seg bare det aller nødvendigste for å leve. Slit og savn, uten noe håp om at det skal bli bedre, gjør deres byrde svært tung. Når smerter og sykdom kommer i tillegg, blir byrden nesten umulig å bære. Undertrykte og utslitte som de er vet de ikke hvor de skal gå for å få hjelp. Vi må vise dem at vi føler med dem i deres prøvelser, deres sorger og deres skuffelser. Dette vil åpne muligheten for oss til å hjelpe dem. Vi må snakke med dem om Guds løfter, be med dem og for dem og gi dem håp.