Gjennom alle tider er Guds folk blitt oppdratt og opplært i prøvelsens skole. De gikk på smale stier her på jorden, og de ble renset i lidelsens ild. For Jesu skyld holdt de ut motstand, hat og baktalelse. De fulgte Ham gjennom tunge kamper, de måtte tåle selvfornektelse, og de led bitre skuffelser. Av egen smertelig erfaring lærte de hvor ond synden er og hvilken makt den har. De kjenner all den skylden og ulykken som følger med, og de ser på den med avsky. Tanken på det store offeret som måtte til for å fjerne synden, gjør dem ydmyke og fyller dem med en slik takknemlig glede at syndfrie vesener ikke kan fatte det. De elsker Gud så høyt fordi de har fått så mye tilgitt. De har tatt del i Kristi lidelser og kan derfor få del i Hans herlighet.