Å, hvor dyrebart dette nye, herlige lyset var, som demret i hans mørke forstand og fjernet overtroen! Han verdsatte det høyere enn de største jordiske skatter. Guds ord var som nytt. Alt var forandret. Boken som han hadde fryktet fordi han ikke kunne se skjønnheten i den, var nå blitt liv, evig liv for ham. Den var hans glede, trøst og velsignede lærer. Intet kunne holde ham fra å studere den. Han hadde fryktet døden, men mens han nå leste Guds ord forsvant all frykt, og han beundret Guds karakter og elsket ham. Han gransket Bibelen for seg selv og nøt de rike skatter som den inneholdt. Deretter gransket han den med tanke på menigheten. Han var frastøtt over syndene han så hos dem han hadde trodd på til frelse. Da han så at mange andre var omhyllet av det samme mørket som hadde dekket ham, søkte han ivrig etter en anledning til å vise dem til Guds Lam, som alene tar bort verdens synd.