Kontrasten mellom evangeliets tilhengere og dem som forsvarte pavekirkens overtro, var like tydelig blant de lærde som blant vanlige folk. «Opp imot presteskapets ærverdige representanter som hadde forsømt studiet av språk og litteratur, sto talentfulle unge mennesker som gikk inn for forskning, som studerte Skriften og var vel bevandret i antikkens mesterverker. Disse evnerike, høysinnede og modige unge menneskene skaffet seg snart en slik kunnskap at det i lang tid ikke var noen som kunne måle seg med dem. Når disse unge forkjempere for reformasjonen ble konfrontert med de pavelige teologene for åpen scene, utfordret de dem så klart og overbevisende at de sto der, brydd og forvirret, og ble utsatt for den forakten folk mente de fortjente, fra alle kanter.» – Samme.