Hvis de hadde fortalt alle og enhver hva som var deres virkelige mål, ville deres misjon uten tvil ha mislykkes. Derfor passet de nøye på ikke å røpe deres virkelige hensikter. Hver av predikantene hadde kjennskap til et eller annet håndverk eller yrke, og de utførte sin gjerning under dekke av å være vanlige yrkesutøvere. Som regel opptrådte de som handelsmenn. «De hadde med seg silkevarer, smykker og andre ting som på den tiden ikke var så lett å oppdrive på det lokale marked. Som handelsmenn ble de godt mottatt der de ville blitt avvist om de hadde kommet som misjonærer.» – Wylie, b.1, kap.7.