Hvor vi enn måtte befinne oss, venter det oss et arbeid med å finne igjen det tapte pengestykket. Gjør vi dette arbeidet? Dag etter dag kommer vi i kontakt med slike som ikke har noen interesse for religiøse spørsmål. Vi snakker med dem. Vi besøker dem. Men viser vi også interesse for deres åndelige ve og vel? Fremstiller vi Kristus for dem som den tilgivende Frelser? Er våre egne hjerter så oppvarmet av Kristi kjærlighet at vi lengter etter å fortelle andre om denne kjærligheten? Om vi ikke gjør det, hvordan skal vi så kunne møte disse sjelene igjen den dagen de står evig fortapt foran Guds trone?