Vekk opp de ledige
Sjeler holder på å forgå uten Kristus, og de som bekjenner seg til å være Kristi disipler, lar dem dø. Våre brødre er blitt betrodd talenter nettopp til den oppgave å frelse sjeler, men noen har lagt talentene i et tørkle og begravd dem i jorden. Hvor meget ligner slike lediggjengere den engelen som ble fremstilt som en som flyver midt oppe under himmelen for å forkynne Guds bud og Jesu tro? Hva slags oppfordring skulle man kunne rette til lediggjengere for å vekke dem opp til å gå i gang med arbeidet for Mesteren? Hva kan vi si til det sløve menighetsmedlemmet for å få det til å innse nødvendigheten av å grave sitt talent opp av jorden og sette det ut til penge vekselererne? Det kommer ikke til å bli noen lediggjenger, ikke noen sløv og likegyldig person i det himmelske riket. Å, måtte Gud fremstille denne sak i hele dens betydning for de sovende menigheter! Måtte Sion stå opp og iføre seg sin vakre kledning! Å, om det ville lyse!