Jeg arrangerte møter med mine unge venner, noen av dem var betydelig eldre enn meg og noen få var gifte personer. En del av dem var forfengelige og tankeløse; min erfaring lød for dem som en intetsigende historie og de ga ikke akt på mine formaninger. Men jeg besluttet meg for, at mine anstrengelser aldri skulle opphøre ved disse kjære sjeler, som jeg hadde en så stor byrde for var overgitt til Gud. Adskillige hele aftener ble brukt av meg i alvorlig bønn for dem, som jeg hadde oppsøkt og brakt sammen for å arbeide og be med dem.