Jeg så at Luther var brennende og ivrig, fryktløs og modig når han påtalte synder og forsvarte sannheten. Han fryktet ikke for ugudelige mennesker eller djevler. Han visste at han hadde en med seg som var;mektigere enn dem alle. Luther var iherdig, modig og dristig. Til tider stod han i fare for å gå til ytterligheter. Men Gud reiste opp Melankton, som var hans rake motsetning i karakter, for å bistå Luther i å gjennomføre reformasjonen. Melankton var engstelig, fryktsom, forsiktig og svært tålmodig: Han var høyt elsket av Gud. Han hadde omfattende kjennskap til Skriften, og hans dømmekraft og visdom var meget god. Hans kjærlighet til Guds sak var like stor som Luthers. Disse to menns hjerter knyttet Herren sammen. De var uatskillelige venner. Luther var til stor hjelp for Melankton når han sto i fare for å bli engstelig og treg. Og Melankton på sin side var til stor hjelp for Luther når han stod i fare for å handle ubetenksomt. Melanktons forutseende forsiktighet forhindret ofte vanskelige situasjoner som kunne ha oppstått, om verket hadde blitt overlatt til Luther alene. Og mang en gang ville verket ikke ha gått fremover, hadde det blitt overlatt til Melankton alene. Jeg ble vist Guds visdom i å velge ut disse to mennene til å gjennomføre reformasjonen.