Gud reiste opp menn til å rope ut pavekirkens synder og til å gjennomføre reformasjonen. Satan forsøkte å drepe disse levende vitnene. Men Herren beskyttet dem. For hans herlige navns skyld fikk noen lide martyrdøden. Men der var andre mektige menn, som Luther og Melankton, som best kunne herliggjøre Gud ved å leve og avsløre prestenes, pavenes og kongenes synder. De skalv ved lyden av Luthers og hans medarbeideres røst. Gjennom disse utvalgte menn begynte lysstråler å spre mørket. Svært mange tok med glede imot lyset og vandret i det. Når ett vitne ble drept, kom to eller tre opp og tok dets plass.