Bare noen få år var gått siden munken fra Wittenberg sto alene for riksdagen i Worms. Nå sto de fornemste og mektigste fyrstene i keiserriket her i hans sted. Luther var blitt nektet å møte i Augsburg, men han var likevel til stede i sine ord og sine bønner. «Jeg er meget lykkelig over å ha opplevd denne dagen da Kristus offentlig er blitt opphøyet av så fornemme vitner og i en så strålende forsamling.» – Samme. Slik ble Skriftens ord oppfylt: «Også framfor konger vil jeg tale om Dine vitnesbyrd.» Sal 119,46.