En eller annen hadde festet en plakat på døren til kongens private værelse. Om det var en ubetenksom venn eller en lumsk fiende som hadde gjort det, er det ingen som vet, men kongen ble skrekkslagen. Plakaten var et kontant og direkte angrep på den overtroen som man hadde respektert i årevis. Og kongen var rasende over at noen kunne være så utrolig frekke at de plasserte disse tydelige og oppsiktsvekkende uttalelsene like foran øynene på ham. Forskrekket sto han skjelvende og målløs et øyeblikk. Så fikk raseriet hans utløp i disse fryktelige ordene: «Grip alle som mistenkes for å bekjenne seg til Luthers lære, uten unntak.Jeg vil utrydde dem alle sammen!» – Samme, b.4, kap.10. Terningen var kastet. Kongen hadde bestemt seg for å stille seg helt og fullt på romerkirkens side.