Karakteristisk i forbindelse med dette er den kristne menighetens historie i Etiopia. I den mørke middelalderen hadde verden mistet de kristne i Sentral-Afrika av syne og glemt dem, og i mange hundre år hadde de fullstendig trosfrihet. Men til sist ble romerkirken oppmerksom på dem, og keiseren av Etiopia ble overtalt til å anerkjenne paven som Kristi stedfortreder. Andre innrømmelser fulgte etter. Det ble sendt ut en kunngjøring om strengeste straff for dem som helligholdt sabbaten. – Michael Geddes, Church History of Ethiopia, s.311-312. Men pavens tyranni ble snart et så tungt åk at etiopierne bestemte seg for å kaste det av seg. Etter en fryktelig kamp ble pavens tilhengere utvist av landet, og den gamle troen ble gjeninnført. De kristne gledet seg over friheten, og de glemte aldri det de hadde lært om romerkirkens bedrag, fanatisme og despotiske makt. De var tilfreds med å leve isolert og ukjent for resten av kristenheten.