Luthers lære vakte oppmerksomhet blant tenkende mennesker over hele Tyskland. Hans prekener og skrifter var lysstråler som vekket og opplyste mange. En levende tro var i ferd med å erstatte den døde formalismen som hadde preget kristenheten så lenge. Dag for dag mistet folk tilliten til romerkirkens religiøse svermerier, og fordommens skranker begynte å gi etter. Guds Ord som var den normen Luther vurderte alle læresetninger og meninger ut fra, var som et tveegget sverd som skar like inntil benet hos tilhørerne. Overalt ble interessen for åndelige framskritt vakt til live. Det ble en hunger og tørst etter rettferdighet som man ikke hadde sett maken til i uminnelige tider. Folk hadde lenge vært henvist til menneskelige ritualer og jordiske mellommenn, og nå vendte de seg i anger og tro til den korsfestede Kristus.