Da Moses fikk Guds befaling, hadde han ingen tillit til seg selv. Han var lang som i tale og tilbakeholden i handling, og følte seg helt udugelig til å være Guds talerør til Israel. Men da han først hadde tatt på seg oppgaven, gikk han helhjertet inn for den og satte all sin lit til Herren. Den veldige oppgaven syntes å aktivisere alle hans evner og krefter. Gud velsignet hans villige lydighet, og han ble veltalende, forhåpningsfull, behersket og vel skikket til den største gjerning som noen gang er betrodd mennesker. Dette er et eksempel på hva Gud gjør for å styrke karakteren hos dem som stoler helt og fullt på ham og betingelsesløst følger hans befaling.