Samuel var nettopp i ferd med å bære frem et lam som brennoffer da filistrene gikk til angrep. Men Den allmektige som hadde steget ned på Sinai midt i ild og røk og torden, og som hadde skilt Rødehaver og baner vei gjennom Jordan elven for Israels barn, åpenbarte igjen sin makt. En forferdelig storm brøt løs over angrepshæren, og snart var jorden dekket av døde krigere. Imens stod israelittene tause og ærbødige og skalv i håp og frykt. Da de så at fienden ble slått, var de klar over at Gud hadde godtatt deres anger. De var helt uforberedt på å føre krig, men nå grep de våpnene til de falne filistrene og forfulgte den flyktende hæren helt til Bet-Kar. Israel vant denne avgjørende seier på den samme slagmark der de tyve år tidligere var blitt slått av filistrene, da prestene ble drept og Herrens ark ble tatt.