På Jesu tid bodde folket i Palestina i befestede byer, som gjerne var anlagt på toppen av en høyde eller et fjell. Opp til portene, som ble lukket ved solnedgang, førte det bratte, ujevne veier. Når vandringsmannen var sent ute, og det nærmet seg solnedgang, måtte han skynde seg opp den bratte, steinete stien for å nå opp til porten før den ble lukket. Den som kom for sent, måtte overnatte ute.