Luther måtte imøtegå bitre anklager. Noen hevdet at han handlet overilet og impulsivt. Andre påstod at han opptrådte egenrådig, at det ikke var Gud som ledet ham, men at han var hovmodig og frekk. Til dette svarte han: «Det er en kjent sak at når en person kommer med nye tanker, blir det gjerne oppfattet som hovmod, og han blir beskyldt for å yppe strid. ... Hvorfor ble Kristus og alle martyrene drept? Fordi de ikke hadde respekt for samtidens visdom, og fordi de våget å hevde nye idéer uten først å rådføre seg med dem som forvaltet de gamle oppfatninger.»