Det er mange ordinerte predikanter som ennå aldri har øvd en hyrdes omsorg for Guds hjord, de har aldri våkt over sjeler som dem som skal gjøre regnskap. I stedet for å utvikles blir menigheten overlatt til å være et svakt, avhengig, udyktig legeme. Menighetens medlemmer som er blitt opplært til å sette sin lit til prekener, utretter svært lite for Kristus. De bærer ingen frukt, men vokser snarere i egoisme og utroskap. De setter sitt håp til predikanten og stoler på at hans anstrengelser skal holde deres svake tro i live. Fordi menighetsmedlemmene ikke har fått den riktige undervisning av dem som Gud har satt til å være tilsynsmenn, er det mange late tjenere som skjuler sine talenter i jorden og som likevel klager over hvordan Herren behandler dem. De venter at de skal bli pleiet som om de var syke barn.