Den himmelske engelen som kom til Johannes, var majestetisk .Ansiktet hans strålte av Guds blendende herlighet. Han åpenbarte for Johannes store og mektige hendelser i Guds menighets historie og viste ham de farlige konflikter som Kristi etterfølgere måtte gå gjennom. Johannes så dem gå gjennom harde prøvelser, gjort hvite og prøvet og til sist som seiersvinnere, herlig frelst i Guds rike. Engelens ansikt strålte mer og mer av glede og var usedvanlig herlig, mens han viste Johannes Guds menighets endelige seier. Da apostelen så menighetens endelige seier ble han så revet med av dette herlige skuet at han glemte seg, og i dyp ærbødighet og ærefrykt falt han ned for engelen for å tilbe ham. Den himmelske budbærer løftet ham øyeblikkelig opp og irettesatte ham mildt og sa: "Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd." Åp.19,10. Deretter viste engelen Johannes Den himmelske stad med all dens glans og blendende herlighet. Han ble så henrykt og overveldet at han glemte engelens irettesettelse. Ennå en gang falt han ned for å tilbe ham. Igjen ble han mildt irettesatt: "Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!" Åp.22,9.