Enkelte må føre en stadig kamp for å bevare selvbeherskelsen. Dag etter dag kjemper de med seg selv i bønn til Gud mot harde ord og uforsonlige trekk. Deres indre kamper blir kanskje ikke verdsatt av noe menneske. De får ikke høre noen ros fra andre fordi de holdt tilbake ord som trengte seg frem i deres sinn. Verden vil aldri få kjennskap til disse seirene. Og om så var, ville den bare ha forakt til overs for den som kjempet og vant. Men i himmelens bøker er de omtalt som seiervinnere. Det er en som legger merke til enhver hemmelig kamp og seier, og han sier: "Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by. |