For Moses var ikke troen gjetninger, den var virkelighet. Han trodde at Gud styrte hans liv på en helt spesiell måte, og i alle livets enkeltheter anerkjente han det guddommelige nærvær. Han følte behov for hjelp, han ba om den, ved troen tok han imot den, og så gikk han fram i trygg tillit til at han ville få kraft til å holde ut.