Slik gikk det også til slutt, og pavens representant fikk fullmakt til å lede forhøret. I instruksene fra paven het det at Luther allerede var blitt erklært som kjetter. Derfor fikk pavens representant pålegg om å reise tiltale og tvinge fram en rask avgjørelse. Dersom Luther ikke ville bøye seg og det ikke lyktes å sikre seg hans person, fikk han myndighet til å erklære Luther fredløs overalt i Tyskland. Alle som hadde noe med ham å gjøre, skulle forvises, forbannes og bannlyses. – Samme, b.4, kap.2. I den hensikt å utrydde hele dette smittsomme kjetteriet, ga paven videre ordre om at alle, uansett rang i stat eller kirke, som unnlot å pågripe Luther og hans tilhengere og overgi dem til Romas represalier, skulle bannlyses. Bare keiseren var unntatt.