At de hadde den profetiske gave, ble ikke dratt i tvil, for Gud kunne tale til dem i syner og drømmer. Likevel talre Gud mer direkte til Moses som han sa var "tro i hele mitt hus". Ham talte Gud ansikt til ansikt med. "Hvorledes kunne I da våge å tale ille om Moses, min tjener? Og Herrens vrede opprentes mot dem, og han gikk bort." Skyen forsvant fra tabernaklet som tegn på Guds mishag, og i samme øyeblikk ble "Mirjam spedalsk, hvit som sne". Aron gikk fri, men straffen som rammet Mirjam, var en hard anklage. Da de slik var blitt ydmyket, bekjente Aron deres synd og bad om at søsteren måtre bli befridd for den dødelige sykdommen. Som svar på bønnen fra ham og Moses ble Mirjarn renset for spedalskheten, men hun ble utelukket fra leiren i syv dager. Først da hun var sendt bort fra leiren, lot Gud sitt velbehag på ny hvile over tabernaklet. I ærbødighet for hennes høye stilling og i sorg over den ulykke som hadde rammet henne, ble hele folket værende i Hazerot.