Etter hvert som pavedømmet ble fastere forankret, fortsatte arbeidet med å forherlige søndagen. Til å begynne med drev folk med jordbruk når de ikke var i kirken, og den sjuende dag ble fremdeles betraktet som sabbat. Men det skjedde en stadig forandring. De som hadde geistlige embeter, fikk forbud mot å dømme i noen borgerlig tvist på søndagen. Uansett stilling eller status fikk alle kort tid etter pålegg om å avstå fra vanlig arbeid. Straffen for frie borgere var bøter, mens tjenestefolk ble pisket. Senere ble det bestemt at rikfolk skulle straffes med å bli fratatt halvdelen av det de eide, og endelig at de skulle gjøres til slaver hvis de fortsatte med å bryte vedtektene. Folk fra de lavere samfunnslag ble landsforvist på livstid. |